tirsdag 30. august 2011

akkurat nå


sitter jeg og pynter på Olais dåpskjole! Gleder meg til han skal bruke den!



tenker på den trivelige bloggelunsjen i dag. F * I * I * N *  jentene!

og gleder meg over en (ifølge Eline) pappamarehøn og en babymarehøn som jeg fikk i posten:) Tusen takk Hekkan Hekkel!




søndag 28. august 2011

min august

favorittmåneden! August er en 'krible'måned! Selv om sommeren er på hell, er det oftest finest i august her oppe. Da er vinden myk, og regnet varmt. Sommersola har gitt oss høstens dose med energi. Kornaksene står stolte og modne på åkrene, klare til å høstes. Deiligste duften er nettopp modent korn!

Det kribler på flere måter; fra jeg var lita var det spenningen til et nytt semester, skolestart. Hva vil denne høste bringe med seg? Og nedtelling til bursdag :) En dag unna er den nå:) Men jeg har allerede fått bursdagsgaven! Nikon D3000! Lykkelig!


Ungene blir selvfølgelig knipset opptil flere ganger daglig, og jeg gleder meg til jeg har tid til å sette meg ned og lære meg litt. Her er Eline pyntet til tantens og mammaens bursdagsfeiring :)

torsdag 25. august 2011

dåpskjole 1

Nå er det to uker igjen til Olai sin dåp! Har lyst til å vise dere dåpskjolen som Eline brukte. Den er 27 år gammel, og ble sydd til min fetter og meg.
 Elsker den litt røffe stilen! Og synes det er så stilig med vesten. Den gjør hele kjolen! Liker også silkebåndene som er sydd inn nedover kjolen! Og perlene:) Og tekstursømmen:) I love this dress!


Olai skal ha pappaen sin dåpskjole, og den får selvfølgelig eget innlegg når det nærmer seg den store dagen :)

tirsdag 23. august 2011

korktavle

Syrran har bursdag i mårra, og da skal hun få blant annet denne tavla. (ja, hun har alt fått den, ettersom den ble oppdaget før jeg rakk å pakke den inn)... Jeg brukte isoporplate, sydde sammen to fine stoffbiter, og festet stykket stramt på baksiden av isoporen med nåler. Bildet av hvalen er et motiv fra et dusjforheng fra Lagerhaus. 'Who's the boss' malte jeg på et stoffstykke og rammet inn. Bildene er donert til mitt tantebarn... Hamsteret Ludvig, og skal få henge over buret hans :)

fin dag til dere!

torsdag 18. august 2011

valpen min

Tror pluggen har et snev av st. Bernard i seg. Iallefall produserer han utrolig mye sikkel. Det renner konstant fra begge munnvikene :D Så hver gang jeg er på et kjøpesenter tenker jeg at nå må jeg kjøpe slike siklesmekker. Men så kommer jeg på prisen, og så tenker jeg at jeg heller skal lage selv. Og så kommer jeg hjem, og gidder ikke lage de, og så sikler han enda mer, og så tenker jeg at nå må jeg få kjøpt siklesmekker. Og da dukker prisen opp igjen, og jeg tenker at det er billigere å sy selv... Ond sirkel, skjønner?

Men altså; i dag har jeg sydd min første siklesmekke, og må faktisk si meg littegranne fornøyd! Må nok finpusse en del på mønsteret enda, selv om hjernecellene mine er ikke lagd for sånn komplisert tenking egentlig. Men som sagt, første smekke ser slik ut, og det kunne vært værre:D

fin kveld jenter!

onsdag 17. august 2011

fine kusiner!

Søteste Sara er en av mine vakre kusiner! I sommer var vi på besøk hos de, og jeg må bare vise dere den 13årige dekoratørspirens jenterom:)
Veggene i panel er malt dus grønne, og på den ene veggen henger brudepikekjolen hun brukte i mitt og husbondens bryllup. I et hjørne står en gammel kommode, malt hvit. Den, og den gamle stolen ved senga er nok møbler som har tilhørt gården i mange generasjoner. Oppå en gammel krakk ved senga ligger interiørblader... Dette er nok ei tøtte som er oppriktig interessert i å ha det vakkert rundt seg! Putetrekkene er nydelige med broderte detaljer, og stammer også fra gårdens eldre generasjoner. Sara har gått på skattejakt oppe på kvisten og funnet et stilig retrospeil, som henger på rommet hennes, og inni det sitter Sara på sengen sin:)
Det er mye historie i både møblene og i veggene her, og det er så artig at Sara har satt seg litt inn i hvor tingene kommer fra og hvem som har brukt de.
Jeg må bare legge ved et bilde av kusinene mine, som var så snille og stilte som brudepiker i bryllupet vårt! Er de ikke nydelige???

Sara (1. fra venstre) og lillesøstra Maja, (3. fra venstre) har vært her på mineferie i et par dager , og vi har kosa oss med brownies, kakao og brødskive med nugatti:D Vi har shoppet og vi har hobbyleret:) Vi har bakt cupcakes, og jentene har hatt spa med ansiktsmasker og manikyr. Vi kanj å kos oss!

mandag 15. august 2011

rikt liv!

Ungene mine gjør livet mitt akkurat passe uforutsigbart, og samtidig akkurat passe rutinepreget. Hektisk og herlig. Mannen min, familien og vennene mine gjør livet trygt å leve. Interessene mine og den vakre naturen vi har i landet vårt gjør det lettere å puste. Troen på at lille meg er en del av Guds skaperverk og en brikke i hans puslespill gjør meg sterk. Alt dette er med på å gjøre livet mitt levende og rikt. Og jeg er takknemlig!

I løpet av det siste året har det dukket opp enda en faktor på takknemlighetslista mi, noe som beriker hverdagen min, oppmuntrer meg, og inspirerer meg! Nemlig bloggingen, bloggene og dere herlige bloggere!

Jeg er så rik, så rik!
I forrige uke fikk jeg en overraskelse i posten! Og jeg ble så overveldet at jeg nesten begynte å grine! :D Ja, hormonene har sirkus i kropp og sjel fremdeles, og når gode Sonja sendte denne deilige pakken, hvem klarer vel å beherske seg da? Ikke nok med at jeg fikk masse herlig stoff i bytte mot et par biter jeg sendte til henne, hun hadde tenkt på Eline og Olai også hun, og laget disse to nydelige posene! Er de ikke fine??? 
Olais pose henger ved sengen hans med smokker i, og Eline har tatt i bruk sin, og puttet skattene sine i den:)
Og så fikk jeg et av de stilige kortene Sonja lager; tapet med heklet kant rundt! Har siklet etter et slikt lenge:)

Heldige meg! 

Veldig mange tanker og følelser i sving for tiden. Vær overbærende...

søndag 14. august 2011

to fine gutter

har fått hvert sitt hjerte med navnet sitt på. Den ene skal en sprell levende Olai få i dåpsgave, det andre er lagd for å minnes en liten Anders... For min venninne er det tunge dager. I dag er det ett år siden hennes førstefødte døde, bare 2 dager gammel.
Hvorfor skal det være så himla skjørt dette livet på jorda? Etter Utøya fikk vi sannelig merke det, og nå kjenner jeg ekstra på den følelsen igjen. Sorgen, meningsløsheten... jeg har blitt skånet for det mørkesvarte bunnløse savnet... Men noen ganger blir jeg så redd! Tanken jeg ikke vil tenke, sniker seg på.. Tenk om??? Angsten for at noe skal hende barna mine... Heldigvis har jeg ikke slike tanker ofte, det hadde ikke vært til å holde ut. Men når de kommer, er de så smertelig overveldende...

Jeg er så takknemlig for den gaven jeg har fått i barna mine! Det er ikke en selvfølge å få barn. Jeg må være verdens heldigste! Og det gjelds å nyte hvert øyeblikk! De store begivenhetene, men også de bittesmå bevisene på at våre barn er knøttemennesker, som stadig lærer noe nytt, utvikler seg og blir større. Jeg elsker at Eline forteller oss at hun har bursdag klokken halv tre i desember! Og Jeg elsker at Olai borer nesen inn i armen min og legger seg til rette når han er sliten. De er så LEVENDE!

I dag tenker jeg på mammaen og pappaen til Anders. Jeg tror lillegutten deres har det godt! Og at de vil forenes med gutten sin igjen!

fredag 12. august 2011

lørdagsshopping???

Da har jeg isåfall forslag til butikk! Herlige Wilmas hus i Fredrikstad er virkelig verdt et besøk! Og enda herligere enn butikken er de to jentene som eier butikken, min venninne Helén og søstra hennes. I sommer fikk vi sjansen til en snarvisitt innom Fredrikstad, og det ble noen kupp skal jeg si dere! ...Skjønner at det er flere enn meg som synes det er litt langt å dra helt til Wilmas hus på en lørdags formiddag, men da kan dere iallefall ta en titt her, 'like' siden deres på fb, og se og sikle litt når det blir lagt ut nye bilder av nyheter!
Jeg og Eline kunne hengt her hele dagen, og tatt med oss hele butikken hjem til Trøndelag! Selvfølgelig hadde vi tatt med 'tante' Helén på lasset!
Fatet, papirlykten (som jeg gjerne skulle hatt maaaange av) og den herlige blå lyslykten er fra Wilmas hus. Den rosa telyseholderen er fra Søstrene Grene.

onsdag 10. august 2011

Blått, blått, blått

Men først må jeg si tusen takk for alle de fine hilsningene jeg fikk på det forrige innlegget! Både for 'body-skryt' og 3måneders-gratulasjoner:D Dere er herlige, og jeg blir så GLAD skal dere vite!

Her kommer en liten oppdatering i dåpsforberedelsene. Nå er invitasjonene sendt ut, og bordkortene er under produksjon. ...De skal selvfølgelig få en omgang med dymo'n de og.
I Sverige kjøpte jeg disse søte muffinsformene, passer fint pluggen syns jeg:)

...Pussig det der; jeg har alltid tenkt at jeg skulle bli en mor som unngikk jentefarge- og guttefarge-fella... Men det ble råssa i Elines dåp, og det kommer til å bli blått i Olais... Tåkeblått vel og merke.

Har dere gått i rosa- og blå-fella???

søndag 7. august 2011

minstemann

er 3 måneder i dag! Hurra :)

vil dere se flere bilder av kjekkasen kan der ta en titt på hverdagsbloggen min

fredag 5. august 2011

Dveler

fremdeles ved hjertene jeg. ...Men kjærleik får man ikke nok av, gjør man vel??? Dette hjertet er en barselgave, det ser lite ut på bildet, men er egentlig ganske stort; 30 cm kanskje. Ble en smule 80-talls-aktig, med de fluffy rosettene i midten... Sengetøyet jeg har brukt, er vel også fra 80-tallet kan jeg tenke meg. Tror denne babyen kommer til å bli supersøt når hun kommer, så da passer det bra med et sukkersøtt rosa hjerte til henne:)

onsdag 3. august 2011

sommerminner

Et lite vindspill ble til i dag. Jeg og Eline har samlet skjell i sommer, og nå henger de så fint ved inngangsdøra vår. For oss landkrabber er dette eksotisk nok :)
Veldig enkelt å lage. Jeg brukte vanlig hvit hyssing, men hadde jeg hatt litt grovere, ville jeg nok brukt det istedet. 'Fetter-storebror' boret hull i skjellene, mens jeg lagde knuter på hyssingen og Eline tredde de på. En lyslykt og litt rekved fikk henge med.

Hva ville der kalt dette? Vindspill? Uro? Drømmefanger? Andre forslag?

mandag 1. august 2011

Pfaff!

Se hva jeg har fått meg!? Way out of my league... Men jeg er jublende glad så klart! Min herlige svigermormor, som er kunstner når det kommer til søm og spesielt patchwork, beæret meg sin gamle pfaff for et par år siden. Hun kjøpte seg denne, men ble aldri fortrolig med den. Hun savnet sin gamle maskin, og i sommer byttet vi :) Så nå har jeg denne fancy shmansy symaskina. ...Og må vel lære meg litt mer avanserte greier enn den rettsømmen som jeg er så glad i.
Dere sydamer; er det noen begrensninger på denne greia egentlig? (utenom mine ferdigheter selvfølgelig) Hvor avansert er den? Noen som har slik?

Her er min første (ikke så veldig avanserte) kreasjon på ny-pfaffen:
til barnedåpen :)