søndag 14. august 2011

to fine gutter

har fått hvert sitt hjerte med navnet sitt på. Den ene skal en sprell levende Olai få i dåpsgave, det andre er lagd for å minnes en liten Anders... For min venninne er det tunge dager. I dag er det ett år siden hennes førstefødte døde, bare 2 dager gammel.
Hvorfor skal det være så himla skjørt dette livet på jorda? Etter Utøya fikk vi sannelig merke det, og nå kjenner jeg ekstra på den følelsen igjen. Sorgen, meningsløsheten... jeg har blitt skånet for det mørkesvarte bunnløse savnet... Men noen ganger blir jeg så redd! Tanken jeg ikke vil tenke, sniker seg på.. Tenk om??? Angsten for at noe skal hende barna mine... Heldigvis har jeg ikke slike tanker ofte, det hadde ikke vært til å holde ut. Men når de kommer, er de så smertelig overveldende...

Jeg er så takknemlig for den gaven jeg har fått i barna mine! Det er ikke en selvfølge å få barn. Jeg må være verdens heldigste! Og det gjelds å nyte hvert øyeblikk! De store begivenhetene, men også de bittesmå bevisene på at våre barn er knøttemennesker, som stadig lærer noe nytt, utvikler seg og blir større. Jeg elsker at Eline forteller oss at hun har bursdag klokken halv tre i desember! Og Jeg elsker at Olai borer nesen inn i armen min og legger seg til rette når han er sliten. De er så LEVENDE!

I dag tenker jeg på mammaen og pappaen til Anders. Jeg tror lillegutten deres har det godt! Og at de vil forenes med gutten sin igjen!

8 kommentarer:

Sonja frå Sunnfjord sa...

Fin måte å minnast den vesle på ♥
Klem

Anna Sofia sa...

du har ett hjärta stort som en ocean Kristin!

gult hus i svingen sa...

Så vakre ord og flotte hjerter til to flotte gutter, Kristin:)
Det er lett å bli overveldet av bekymringstanker når vi vet at det skjer så mye meningsløst og ondt blant rundt oss. Kjenner godt til disse tankene jeg også.

Ha en fin dag med dine, Kristin:)

Varm klem fra Trine:)

Skjerstad sa...

Tankene dine er så ekte og jeg kjenner dem igjen .

God klem fra Janne

Mitt lille hode! sa...

Hei! Blir helt rørt av det du skriver og for en fin måte å minnes lille Anders på. Du er en god venn for både mammaen og pappaen til Anders i den tunge tiden.

Tusen takk for fin kommentar inne hos meg. Dåpskjolen sydde ei tante av meg til mitt første barn og jeg har ærlig talt ikke peiling på hva slags silke ;);) Men fin er den!! Og jeg har fått brodert på navnene til barna med dåpsdato i den fargen de hadde på båndene. Førstemann hadde burgunderrød og andremann fikk rosa :)
Jeg kunne også tenkt meg å hengt ponpon i taket, men pga av høyt oppunder taket så ble de liggende på bordet:)

Ha en fin og regnfull mandag:)
Klem Trine

Ruths datter sa...

Nydelige hjerter du har kreert.Fine ord og tanker også.Det er virkelig ingen selvfølge å få barn og at de får leve lenger enn oss.Godt å bli minnet på å glede oss i hverdagen. Takk til deg.
Klem

Fragmenter sa...

Nydelige hjerter, og vakre og viktige ord og tanker bak.
Vi er virkelig velsignet vi som har barn, og de skremmende tankene du beskriver tror jeg de fleste foreldre kjenner igjen. Som du sier, det gjelder å nyte hvert øyeblikk:-)
Klem, Elin

hobbyvimsa sa...

Nydelige ord..Jeg ble skikkelig glad når jeg leste det..Og fant ut at jeg skal også være litt mer takknemlig!!

Så takk for at du lyste opp min dag:)

Nydelig rom over her,brudepiker og selvfølgelig brudeparet:)

Nyt dagen:)

Klem Linda:)